Hva er og vil sosialismen?

Av Lars-Arne Høgetveit

I årene før den annen verdenskrig rustet sosialismen Norge ned militært, til et nivå der vi ikke var i stand til å forsvare oss mot et angrep vi etter hvert visste ville komme. Man trodde på det gode i menneskeslekten og overså/ignorerte hva Bibelen sier om mennesket. Og den 9. april, da man i det norske Storting skulle stemme over å fjerne straffebestemmelsen om abortus provocatus (provosert abort) i straffeloven (abortforslaget til helsedir. Karl Evang skal finnes i et hefte av Sylvia Steinsvik), seilte tyske krigsskip inn norske fjorder, og historien i de neste fem årene kjenner vi alt for godt til.

Man hadde altså kommet så langt i det moralske forfall i Norge at man var i ferd med å sette budet " Du skal ikke slå i hjel" ut av funksjon. Og i stedet måtte man selv sette livet inn for å forsvare den Gudgitte retten til Liv og Menneskeverd. Man oppdaget i sin fulle bredde hva det vil si å miste ytringsfriheten og religionsfriheten. Men etter krigens slutt var noe av det første sosialistene i Norge gjorde, via et stortingsvedtak, og overta Oslo lærerskole, eid av Indremisjonen, som selv ikke ønsket å miste sitt eierskap. Man fortsatte altså bare videre på avkristningens vei. Uten å ta hensyn til den femårige advarselen en hadde friskt i minne. Man ville ikke skjønne at krigen kommer ikke fra våpnene, men i fra menneskehjertet. Dette innebærer at om man får inn en ideologi med et menneskesyn som sier at mennesket er mer verdt enn hele verden, slik man finner det i Bibelen, da ville mennesket i større grad oppført seg ikke voldelig / totalitært.

Sosialismens åndelige røtter

Det sies at den store kampen i verden i dag står mellom to jøder, nemlig Marx og Jesus. Marx som sosialismens åndelige fundament og Jesus som synderes venn og frelser. Marx med tanken om likestilling mellom kjønnene, Jesus med likeverd mellom kvinne og mann. Marx med en tro på fullkommenhet på jord (utopia), Jesus med sitt Ord om en Evig Himmel eller et Evig Helvete.

Vi ser altså at disse to åndsstrømninger er av motsatt natur. Og når vi i tillegg har sterke vitnesbyrd fra Karl Marx sine papirer om at han på sine gamle dager drev aktiv Satan kultus, da begynner vi å se sosialismen i et "nytt lys".

På fruktene skal treet kjennes, heter det. Og visst vi setter oss ned og begynner å regne opp nasjoner som bygger på Marxismen/Sosialismen, ser vi hva resultatene blir. Det skulle vel være nok å nevne det gamle Sovjetunionen, Kina og Etiopia. Menneskeverdet blir/ble her neglisjert. Tar man ikke hensyn til mennesker, da er det vel ikke noen grunn til å forvalte naturen rett heller, og resultatene ser vi i den sterkt ødelagte økologien i disse områdene. Så vil noen si at økologien i "kapitalismens høyborg", USA, er jo heller ikke noe å skryte av, og det er riktig. Og i de muslimske landene er jo også økologien ødelagt og menneskeverdet er et ikke-tema blant de ledende. Når man begynner å se dette, nærmer en seg noe interessant. Hva kjennetegner alle disse trosretningene? Jo - de er alle bygget på menneskets fortreffelighet, de har ikke Gud som sin øverste autoritet, men derimot materielle verdier og sitt ego. Man setter mennesket i sentrum og dermed starter utglidningen, og de destruktive kreftene får fritt spillerom.

Om man altså kaller seg marxist, sosialist, nazist, katolikk, eller muslim, har man det felles at man er ateistisk, det vil si uten Gud. Og det er jo ikke uten stor interesse man registrerer et omfattende samarbeid mellom marxister/sosialister/nazister/katolikker og muslimer når det gjelder å radere Staten Israel ut av kartet. Samarbeidet ser ut til å være så målrettet at den rådende ideologi synes å være den samme for alle parter, nemlig av et ateistisk opphav. Man tåler ikke at Gud har valgt seg ut et demonstrasjonsfolk der de bibelske profetiene bl.a. om Israel oppfylles i rekordfart (se bl.a. Sakarias 12,1-3) for å vise oss mennesker at Jesus er Veien, Sannheten og Livet. En ønsker altså å motbevise de bibelske sannheter.

Tilbake til Norge

Arter så sosialismen seg annerledes i Norge enn hva vi har sett i andre land?

Den 13. Juni - 1975, 30 år etter den 2. verdenskrig, fikk loven om fri abort flertall i Norges Storting. En av frontfigurene den gang var Arbeiderpartiets Tove Phil som ved et benkeforslag fikk program festet (AP's program) et ønske om fri abort. I likestillingens navn skulle man nå få fjernet den "siste" ulikheten mellom mann og kvinne. Kvinnen skulle nå helt og fullt bestemme over sin "egen kropp" slik at hun var den avgjørende instans for hvorvidt barnet skulle få leve eller ei. Hva denne loven har medført av fortvilelse og lidelse for barn, mor og far, kan den som ikke har kjent det selv, nok bare ane. Man er altså villig til å gå over lik for å tilfredsstille sin egen egoisme i samsvar med sin ideologi og drive barneofring på egoismens alter. Neste trinn vil bli drap på eldre (vi ser begynnelsen på dette nå), deretter drap av mongoloide og andre som ikke passer inn i det materialistiske verdensbildet. Det er jo ikke samfunnsøkonomisk forsvarlig å la disse leve opp. Solidaritetstanken gjelder visst bare mellom dem som kan hevde sin rett, de andre bukker under. Ord som nestekjærlighet, tjenersinn og ydmykhet er blitt ikke-ord. Det er jo ikke underlig at dette menneskesynet er på full fart inn i det norske samfunn, fordi man i en årrekke har undervist i den norske skole og helt til topps ved våre høyskoler og universiteter at Gud er død. Man forteller der at mennesket er en tilfeldighet, et resultat av "The Big Bang" og at det har utviklet seg over fem milliarder år til hva det er i dag. Resultatet er da gitt. Mennesket har da ingen Guddommelig tilknytning i Jesus Kristus og dermed ingen egen verdi uten om den man har i sin familietilknytning og sitt bidrag til den økonomiske produksjon. Det vil si, har man liten økonomisk nytteverdi eller er i veien på andre måter, har man ingen rett til å leve. Dette er konsekvensen av å lukke Bibelen og dermed åpne for de Sataniske kreftene som vi vet gir oss død og elendighet.

Den totalitære statsmakt

På midten av 1920-tallet var historiker og professor Edv. Bull nestformann i Det norske Arbeiderparti. Hans livssyn var klart marxistisk, noe han gav uttrykk for i sin bok "Kommunisme og religion", utgitt i 1923. Vi siterer fra hans bok: " Vi skal gjøre skolen verdslig, liksom sykepleien og begravelsen og ekteskapet og fødselsregistreringen. Vi skal sloss uforsonlig med den bestående offisielle lutherdom som med andre fordummende sekter. Vi skal ha en pågående og hensynsløs kirkepolitikk, fordi vi mener at religion i og for seg er en privatsak." Og videre "Barna skal gjøres til socialister, og det er lærerne som skal gjøre dem til det. Skal vi skape den socialistiske skole, må vi ha makten i skolestyre og kommunestyre og bruke den hensynsløst." Og til sist " Vi vil bort fra alt det barbariske og fra den usunde moral, som barna lærer gjennom religionsundervisningen. Skolepolitikk er klassepolitikk."

Dette historiske tilbakeblikk gir oss bakgrunnen for å forstå, at dersom noen ønsker en annen samfunnsutvikling, skal de så langt myndighetene tør å gå, stoppes. Jeg tenker da bl.a. på den siste årenes debatt om foreldrenes rett til å undervise sine egne barn. Arbeiderpartiets Stortingsrepresentant Marit Nybakk m.fl. ønsker ikke friskoler - i hvertfall ikke kristne. Hun mener at det ofte er barn av sterkt religiøse foreldre som tar barna sine ut av den offentlige skole, fordi de mener skolen er for ukristelig. Marit Nybakk mener at nettopp slike barn ville ha godt av den møteplassen den offentlige skolen er. Det er fremdeles slik i Norge at foreldreretten står over Staten på de fleste områder og det er fremdeles fritt av skole eller hjemmeundervisning om man kan dokumentere tilstrekkelig læring. De totalitære krefter jobber allikevel på spreng med den klare forvissning om at "En tanke som i hjerte kom, og som man litt lot råde, har titt gjort sjelen tom på Guds dyre nåde." Barna skal altså tvinges på tvers av foreldre retten som er Gudgitt, lovfestet nasjonalt og internasjonalt. Og foreldre som bekjenner seg til Den evangelisk-lutherske Religion plikter å oppdra sine barn i denne religion, sitat av Grunnlovens § 2: " Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse. Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpliktede til at opdrage deres Børn i samme." Det betyr at om man i den offentlige skole underviser barna i ateisme, (noe den offentlige skole ikke har adgang til ifølge § 2 i Grunnloven) er man lovpålagt å holde barna borte fra slik undervisning.

Relativismens gud og Guds livsanvisning

I den offentlige skole i dag har man beveget seg inn i relativismens minefelt. En hevder å være nøytral. Alle synspunkter skal jo få komme til uttrykk og da må det vel være akseptert å slå ned læreren også?. Barna fortelles delvis om lov og evangelium samtidig som man forteller dem at Gud er død. Hva skal et barn tro. Man river jo ned barnas autoritet til de voksne samt at man skaper barn med et spaltet følelsesliv, og Guds-autoriteten blir borte. Dette er jo sjeleterrorisme. Barnemishandling er vel forbudt i Norge? Ville vi bruke de samme undervisningsmetodene i matematikk og der fortelle barna at 2+2 = 4, men samtidig kan det og bli 8.

Sammen med Skapelseslæren, vil barna bli forelagt at menneskene er en del av en utvikling (Darwinisme). Vil det styrke et barns selvbilde å bli fortalt at han/hun stammer fra en encellet organisme, og at barnets tilblivelse altså er en ren tilfeldighet og ikke Gud-villet. Denne ideologi der en tankemessig løsriver mennesket i fra sin skaper er basis for den moralske katastrofe som har rammet Norge de siste tiårene. Dette gir seg utslag i en sinnstilstand blant mennesker som kan betegnes slik, "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav." Fjerner man Skaperen fra et samfunn, vil man i sin tomhet måtte skape sitt eget menneskebilde, og resultatet ser vi i skilsmisser, drap, homofili (langt inn i den norske kirke) osv.. Skal man altså rette opp det som har gått galt, må man igjen velge Himmelveien som gir oss håp og livsregler å leve etter. De Ti Budene er hva vi trenger til. Overfor disse budene blir vi skyldige overfor Gud. Fra Golgata lyder et trøstens budskap om syndenes tilgivelse for den som angrer sin synd og tar i mot frelseren Jesus Kristus. Da får man en ny start med et evig Himmelsk perspektiv og et menneskesyn som sier oss at mann og kvinne er uendelig mye verdt. Og man ser at der hvor myndighetene er på kollisjons kurs med Guds lov, der skal man lyde Gud mere enn mennesker. Dette ikke for å være kranglevoren, men fordi Guds bruksanvisning for oss mennesker gir oss det beste livet både på jord og i Evighet.

Gud tenker i nasjoner

Den sosialistiske (ateistiske) ideologi er i dag, mere eller mindre, på innmarsj i alle norske partier. Man tenker ikke lenger klart om likestilling, foreldrerett, barnehager, samlivsformer, fosterdrapslov, liberal teologi, det militære forsvaret, landbruk og matproduksjonen. Enkeltmenneskets motstandskraft og evne til å gjenkjenne øde-leggende tankebygninger som reiser seg mot kunnskapen om Gud, bygges ned. Man starter i barnehagene og fortsetter i skoleverket. Og man er selvfølgelig klar over, helt fra Statsminister nivå, ut i departementene, via sine byråkrater, inn i Stortinget og videre "nedover i systemet" til lokalpolitikere og kommunale byråkrater at får man tak på et barns tanker, styrer man en hel nasjon på lengre sikt - derfor er det en viss turbulens om kontantstøtteordningen i dag.

Knebles bondenæringa, slik man driver på med nå, vil man også bli kvitt en livegen stand som har vært en kraftig korreks og avslører av bl.a. flere regjeringers antidemokratiske og unasjonale virksomheter. Som sosialist tenker man ikke i nasjoner slik man gjør det i Bibelen. I følge Bibelen ble vi delt inn i nasjoner for å søke Gud (se Apostelgjerningene 17.26-27). Det er motsatsen til hva en så i Babel når man ønsket å bli Gud lik og bygget seg et tårn som skulle nå like til Himmelen (se 1. Mosebok 11.1-9). Man var altså i opposisjon til Gud. Dette er også realiteten dag. Man jobber for en internasjonalisering og bygger ned matvareberedskapen og forsvaret vårt slik at vi blir mer avhengige av andre.

De aller fleste har vel hørt om den internasjonale sosialistiske bevegelse, og dens arbeid bl.a. for å skape et forenet Europa samt å skape "fred" i Midtøsten. Med stor interesse hører vi fra tid til annen, en antakelig fremdeles ledende skikkelse (- fordi det på norsk TV rundt 1996 var en sekvens med Israels tidligere statsminister Shimon Peres fra Arbeiderpartiet, der Peres sa at " Statsminsiter Brundtland i visse sammenhenger var hans sjef ") innen denne bevegelsen, nemlig Gro Harlem Brundtland sitere de kjente linjene fra profeten Mika kapittel 4 vers 3, som står på FN bygningen i New York om at det skal komme en tid da "- de skal smi sine sverd om til hakker og sine spyd til vingårdskniver; folkene skal ikke lenger løfte sverd mot hverandre og ikke mer lære å føre krig,". Dette innebærer en fredsperiode man ønsker seg, men Gud er utelatt fra sitatet og da blir det ikke fred. Torbjørn Jagland har også i flere år hatt tette forbindelser til den sosialistisk internasjonalen og møtte (mars 2002) direkte i Midtøsten fra et slikt møte - det er tydelig at det er sterke sosialistiske krefter her som er samordnet internasjonalt. Faktisk har man kontakter inn i de verste terroristbola vi kjenner til, og jødene skal tvinges til å samtykke i at de ikke har livets rett. FN har også lenge innehatt en slik rolle - og synes og forsterke den nå med Norge i spissen i FNs Sikkerhetsråd. Hvor lenge er det til Gud rydder opp tro i dette løgnens spill - neppe lenge.

Nyradikalismen

Man kan summere opp de ideologiske strømningene og kalle de med en felles betegnelse for nyradikalismen. I boken med tittelen "Åndskamp i skole og samfunn- Stern-strid" ved Gustav Mjåland og utgitt av AKF på 4735 Evje, siteres følgende:

"Nyradikalismens intellektuelle og åndelige utgangspunkt er representert ved Darwin, Marx og Freud. Med disse personer ble de moralske absolutter forkastet, og vårt folk ble gitt nye tankebygninger og strukturer. "Når Gud er død, er alt tillatt", sa Hitlers yndlingsfilosof, Nietzsche. Hvis Guds skaperordninger og det kristne menneskesynet blir radert ut av folkets tenkemåte og erstattet med andre tankebygninger, vil landets lover etter hvert bli forandret. Dette vil lede til dyptgående forandringer i samfunnet. Tidens åndskamp er da i utgangspunktet en kamp om menneskesyn." Og videre sitert: "Nyradikalismen lar seg avsløre ved dens angrep på det kristne menneskesynet, dens angrep på ytringsfriheten, og dens angrep på foreldreretten. Det er på disse områdene tidens åndskampslag vil komme til å bli utkjempet." Disse linjene skulle vel forklare hvorfor vi i dag har en kamp om disse tre hovedområdene.

Den rette kurs

Bruker vi De Ti Bud som samfunnets lover, samtidig som vi forkynner Golgata budskapet, vil vi få se en reversering av den negative samfunnsutviklingen vi er vitne til dag. Mennesket ville få sitt menneske-verd igjen. Og vi ville få oppleve at "Kjødets lyst og sjelens ubotelige ensomhet. Over ingen Himmel under blot en grav" ville bli byttet ut med en lovsang til Herren for at han skapte oss og kalte oss ved navn og tok oss inn under sin beskyttelse. Da vil man kunne bygge landet og forme barna i evighetens perspektiv. Om det stormer rundt oss, vil vi kunne synge med sangdikteren Lina Sandell: "Gled deg da du lille skare! Jakobs Gud skal deg bevare. For hans allmakts ord må alle Fiender til jorden falle."