Det er de som mener at bare man har plassert "blasfemi, sædlighet og injurier" i den allminnelige Straffelov, så har man vel ivaretatt disse grunnleggende begrepers betydning i Norsk lovgivning og samfunnsutforming, men det er langtfra riktig. Disse ordene var godt plassert i Gr.l. § 100 om ytringsfrihet og ga klar betydning til hvor verdiene stammet fra (Gud) det var Religionen - ikke andre guder. Og det forklarte verdiene - "sædeligheten" som altså ikke bare dreier seg om pornografi, og så vernet man spesielt om menneskets gode navn og rykte ved injurielovgivning. Dette er en farlig utvikling som bør imøtegås på det sterkeste på alle plan og i alle typer lovgivning, men spesielt når det gjelder Grunnloven - vår ene av våre to øyenstener

som det norske folk skal se med. Bibelen var den første øyensten. Ole Gabriel Uelands uttrykk fra ca. 1833.

Grunnlova er et hele med basis i §§ 1 og 2 med Riket og verdiene forankret i de judokristne verdier. Det går igjen hele veien i for eks. maktfordelingen (det onde menneske som gjør at makten må deles) som Montesque hadde fått med seg fra det kristen England og deres rettstenkning.
I Gr.l. § 100 kutter man før klart uttalte band til § 2 og Guddommen, Religionen (blasfemi) - det passer kanskje godt inn i disse frafallstider hvor man skal være multikulturell og Allah og Gud er en og den samme. (Konf. TVdebatt i går m.fl.) Da må ikke dette etter deres mening stå i Gr.l. dette som Konstituerer Norge - som nå altså skal være multikulturell og multigudommelig. Før kalte man det avguderi.
Paragf. 2 og 112 konstituerer et ganske bestemt menneskesyn som er særegent for de protestantiske riker. Konf. Olav Valen-Sendstad og Ivar Welle om Luther, Max Weber m.fl.
Videre mener jeg man bommer på "Sædelighed" som langt fra bare dreier seg om pornografi. Det ref. til "sed og skikk" og går helt tilbake til St. Olavs lov med kristenretten på Moster i 1024 som i alle historiebøker omtales som "Det store sædskifte". At vi i dag tenker slik, viser historieløshet. Seden den gang var barneofringer, ofring av træler for godt Ting, frilleliv og selvsagt haugevis med avguder m.m.m. Nå ble det en helt annen "sed og skikk" som ble innført i Norge og begynte å løfte folket vårt - for "ljoset strøymde over landet" med Guds Ord og handling deretter. Loven begynte slik: "Det første i vår lov er at vi skal bøye oss mot aust og be til Kvite Krist om godt år og fred, at vi må halde landet vårt bygd og drotten vår ved helse. Han være vår ven og vi hans vener og Gud være ven åt oss alle." (Etter minnet.) Ta gjerne en tur til Moster, rusl og dvel ved det du ser der.

Når de nevnte begreper er ute av Konstitusjonen, er de også ute av det som konstituerer Norge. Den allmenne lovgivning er ikke på samme måte konstituerende og kan lettere forandres. For å oppsummere og konkludere så:
1. Er Grunnloven Konstituerende (slår fast hvem vi er) og er lov av første grad og retningsgivende for all annen lovgivning og forvaltning. For øvrig også kalt Restaurasjonen fordi den restaurerte kristenretten, men nå med protestantisk fortegn. § 2.
2. Grunnloven kan bare endres med 2/3 flertall. Alminnelige lover for eks. straffelov kan endres mye enklere. Endringen må dessuten vedtas i 3 påfølgende Storting for å bli gjeldende Gr.l.
3. Grunnloven kan ikke endres i motstrid med §§ 2 og 112 og denne klare ånd. Kun modifikasjoner er tillatt - ellers er ikke Norge Norge lenger.
4. Den norske rettsstat bygges nå om og bort fra det evangelisk-lutherske fundament på en rekke områder, og med klar vilje til å tilpasse seg det internasjonale og globaliserte samfunn. Man skal bort fra den evangelisk-lutherske (protestantiske) Grunnlovsgrunn og all annen rett, som altså produserer u-lover, skal innføres. Les for eks. Hoseas 10 om retten som skyter opp som giftige urter, Jer. 2 om lovgivning som ikke spurte etter Guds rett i "maktens og sverdets rike" og Esaias roper også ut harde ord mot dem som gir urettferdige lover og utsteder fordervelige skrivelser. (En kan forresten sjekke opp en del av denne tenkning på www.Kommentar-Avisa.no
i "Nå må vi våkne. Familien staten og nye lover" som du nå finner i arkivet, men kan spilles av i sin helhet. "Med lov skal landet byggjast og ikkje med u-lov øyast."
Konf. også artikkelen om prof. Robberstad i overfornevnte avis - en sprenglærd mann med kraftige røtter ned i kristenretten til 1024 og som lovgiver i Justisdept, men som nå er avviklet som tenker i forhold til § 2. av forståsegpåere med liten eller ingen historisk forståelse av Norges rett.

Man kan fristes til å se perspektivene fra Babel ( som Gud stoppet) til Babel 2004 hvor man gjennom oljemakt og masse kriser nå samles tilbake igjen i et nytt opprør mot Gud og hans rett?! Erna Solberg har prøvd seg flere ganger med å innføre shariaråd, men er blitt stoppet så langt. Derfor synes jeg ikke at Kr.F er noe å takke for det de nå har gjort. De mangler igjen og igjen den klare og sterke lyd i basunen som varsler at nå er det virkelig fare på ferde.
Arthur Berg advarte de jo igjen og igjen mot å gå inn i Reg. og anbefalte de heller å stå utenfor i skarp opposisjon som nådde ut til folket og evt. snudde det. Å sitte i Regjeringen og forvalte u-rett (bl.a barnedrap m.m.) er en farlig og forgiftende sak.

Med vennlig hilsen
Jørgen Høgetveit