Følgene av ulydighet mot Herren
Andakt av Stein Henriksen, i
www.Kommentar-Avisa.no
–
”Herren skal la dager
komme over deg og over ditt folk og over din fars hus, dager som det ikke har
vært maken til fra den dag Efraim skilte seg fra Juda
– Assurs konge. Og det skal skje på den tid at Herren
skal pipe til fluen lengst borte ved kanalene i Egypt og til bien i Assurs land. De skal komme og slå seg ned alle sammen i de
øde, dalene og i fjellkløftene og i alle tornebuskene og på alle beitemarkene.
På den tid skal Herren med en rakekniv som Han har leid på den andre siden av
elven, med Assurs konge, rake av alt håret på hodet
og nedentil, ja, også skjegget skal den ta bort. På den tid skal en mann holde
en kvige og to sauer, og de skal gi så mye melk at han kan ete rømme. For rømme
og honning skal hver den ete som blir tilbake i landet. Og det skal bli slik på
den tiden at hvor det nå er tusen vintrær, verd tusen sekel sølv, der skal det
over alt bare vokse torn og tistel. Med pil og bue skal folket gå dit, for hele
landet skal bli til torn og tistel. Og i alle de liene hvor de nå bruker hakken,
skal du ikke komme av frykt for torn og tistel.
De skal være til å slippe okser på og til å bli tråkket ned av sauer.
Det bildet som blir tegnet for oss i versene 17-25 av profeten Jesajas 7. kapitel, er en situasjon av krig og et ødelagt land. Her er det først og fremst Juda rike det gjelder. Bakgrunn og forutsetning er det vi skildret forrige gang. Juda rike var truet av Syria og det israelske Nord-Riket. I denne situasjonen lovet Herren å beskytte Juda. I allmakt og nåde ville Han sørge for at det ikke ble noe angrep. Om kongen hadde bøyet seg for herrens Ord, og holdt seg i ro i tro og tillit, ville landet fortsatt hatt fred og gode dager, og vært spart for krig og ødeleggelser. Men kongen, Akas, er ugudelig. Han stoler ikke på Herren, og mener at den utveien av vanskelighetene han selv hadde utpønsket, var så meget bedre og sikrere. Så fulgte han sin egen vilje, og bad assyrerkongen om hjelp. Denne lot seg ikke be to ganger, men kom med en stor hær. Syria og det israelske Nord-Riket ble erobret og ødelagt, noe vi skal høre mer om neste gang. Men også Juda rike ble grundig herjet, noe versene ovenfor har skildret.
Egentlig kan man jo si at det var merkelig, all den stund jo Juda var alliert med Assyria. Men storkongen tok tydeligvis ikke slike smålige hensyn. Og så ble situasjonen også for Juda som skildret ovenfor i de siste versene av det 7. kapitel – et ødelagt land. Slik er situasjonen sett fra en menneskelig synsvinkel. Men fra himmelen av, tar saken seg noe annerledes ut. Det som var den åndelige og moralske situasjonen i Juda under kong Akas, var at folkets flertall hadde falt fra herren, og gitt seg hen til dyrking av hedenske Guder, det vil si, demoner. Derfor rammet Herrens straffedom folk og land. En vredesdom som førte til at landet ble herjet og ødelagt.
Men dette skjedde jo
for svært lenge siden, og har da egentlig dette noen interesse for oss i dag?
Da må vi huske på at Gud er den samme i dag som i går. Hans vilje er den samme
i dag som i svunnen tid. Og mennesket er også
egentlig det samme. Derfor, det Ord som Herren talte til Juda gjennom profeten Jesaja, det taler Han like fullt til oss i dag. Overfor
frafall og moralsk forfall reagerte Han med vrede og dom overfor nasjoner og
enkeltmennesker i fortiden. Og Han handler på samme vis i dag. Ofte kom straffen
i form av krig. Men det hendte også at Herren reiste skaperverket mot syndige nasjoner
og enkeltmennesker. Han gjør det samme i dag. For Herren er skaperverkets Herre
– den Allmektige og Evige.