Jeg ligger så trygg her på puten
Av
Lars-Arne Høgetveit
Vi nærmer oss advent tiden, da de norske
hjem
igjen pyntes med mye lys og man forbereder
seg
til julehøytiden.
Men den største plassen i
adventstidens Norge får kjøpesentra og der i
gjennom materialismen.
Evigheten som er nedlagt i et hvert menneske
prøver man på den måten å skyve foran seg og
helst ikke tenke for mye på.
Den evigheten som
enten er sammen med Guds Sønn eller sammen
med Hans fiende, Djevelen. Vi merker kampen
om vår sjel her på jord også i en
adventstid.
Diktet under peker på helt avgjørende evige
poenger, poenger man svært sjelden blir
minnet
om på de mange urolige kjøpesentra.
Husk det
at Evigheten med Gud kan ”kjøpes”
for uten penger.
”Jeg ligger så
trygg her på puten
med
follede hender og ber.
Og inn gjennem vindusruten
månen
ned til mig ser.
Den minner mig jo
om det høie.
Den smiler så mildt
hit ned.
Selv gjennem mitt lukkede øie
jeg
merker dens lysende fred.
Jesus, hvor god du
har været.
Du uforskyldt døden
led.
Hvor sorgtung,
bedrøvet, besværet
du lå der i ”haven”
og stred.
Hvor ensom, forlatt
du dig følte
da du der på korset
hang,
og kun med eddik
man kjølte
din
tunges brennende trang.
idet
at du døden led.
Det har jo min synd
utslettet
for
tid og for evighet.
Jeg er ikke lenger
skyldig
til dom og en evig
død,
men har i vente en
hvile
en evighet i ditt
skjød.”
(Et dikt av Ruth
Fauske
f. 7.12.1906 – død
- skrevet da hun
var helt ung.)