Helliget Herren til tjeneste for Ham

Av Stein Henriksen

Som i alle de paulinske brev, unntatt Hebreerbrevet, begynner også Filippenserbrevet med en fortale.

Den lyder slik: ”Paulus og Timoteus, Jesu Kristi treller, til alle de hellige i Kristus Jesus som er i Filippi sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere. Nåde være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.”

Både Paulus og Timoteus presenteres her med begrepet ”trell” eller ”slave” Trell eller slave heter på gresk ”dulos”. Dette ordet gjengis i norske bibeloversettelser med ”tjener”. Men det er ikke en sakssvarende oversettelse. For en tjener er ikke det samme som en slave. Den som har ansatt en tjener, eier hans arbeid så lenge han er i tjenesten. Men han eier det ikke vederlagsfritt. Tjeneren har rett til lønn, og han kan slutte når han vil.

Slaven, derimot, kan ikke slutte når han vil. Og her eier hans herre ikke bare hans arbeid, men ham selv En slave er sin herres eiendom. Han har ikke noe selvstendig liv et eneste sekund i døgnet. Hans herre kan gjøre med ham som han vil.

Slik karakteriseres altså Paulus`og Timoteus` forhold til Herren Jesus. Det er Jesus selv som gjør det, Han som ved Ånden har gitt den bibelske åpenbaring,

Paulus og Timoteus var Herren Jesu slaver, med alt det det innebærer. Men ikke bare var det Paulus og Timoteus som stod i et slikt forhold til Herren. Det både var og er situasjonen for en hver kristen. Og slik må det jo også være. For den Herre Jesus har ikke bare skapt oss. Han har også kjøpt oss fri ved sitt blod fra syndeskylden, fra dødens og djevelens makt. Så står det da også slik i Galaterbrevet: ”Jeg lever ikke lenger selv, men Kristus lever i meg.”

La oss tenke over det, den enkelte av oss. Vi høer Jesus til med alt det vi er og har. Vi har ingen rett til selv å disponere over livet vårt. Vi kan ikke bruke det til egen fordel. Vi kan ikke leve for oss selv, men for Ham som eier oss suverent. Så er det da rimelig at det er Han som får lede oss i det daglige. Vi eier heller ikke noe. Det vi kaller vår eiendom, er i virkeligheten et lån av Ham som eier alt. Det er vår sak å disponere det Han har gitt oss til disposisjon. Og det skal disponeres etter Hans vilje og til Hans ære.