Helliget Herren
til tjeneste for Ham
Av Stein Henriksen
Som i alle de paulinske brev,
unntatt Hebreerbrevet, begynner også Filippenserbrevet
med en fortale.
Den lyder slik: ”Paulus og Timoteus, Jesu Kristi treller, til alle de hellige i
Kristus Jesus som er i Filippi sammen med tilsynsmenn og menighetstjenere. Nåde
være med dere og fred fra Gud vår Far og Herren Jesus Kristus.”
Både Paulus og Timoteus presenteres her med begrepet ”trell” eller ”slave”
Trell eller slave heter på gresk ”dulos”. Dette ordet
gjengis i norske bibeloversettelser med ”tjener”. Men det er ikke en
sakssvarende oversettelse. For en tjener er ikke det samme som en slave. Den
som har ansatt en tjener, eier hans arbeid så lenge han er i tjenesten. Men han
eier det ikke vederlagsfritt. Tjeneren har rett til lønn, og han kan slutte når
han vil.
Slaven, derimot, kan ikke
slutte når han vil. Og her eier hans herre ikke bare hans arbeid, men ham selv
En slave er sin herres eiendom. Han har ikke noe selvstendig liv et eneste
sekund i døgnet. Hans herre kan gjøre med ham som han vil.
Slik karakteriseres altså Paulus`og Timoteus` forhold til
Herren Jesus. Det er Jesus selv som gjør det, Han som ved Ånden har gitt den
bibelske åpenbaring,
Paulus og Timoteus
var Herren Jesu slaver, med alt det det innebærer.
Men ikke bare var det Paulus og Timoteus som stod i
et slikt forhold til Herren. Det både var og er situasjonen for en hver
kristen. Og slik må det jo også være. For den Herre Jesus har ikke bare skapt
oss. Han har også kjøpt oss fri ved sitt blod fra syndeskylden, fra dødens og
djevelens makt. Så står det da også slik i Galaterbrevet: ”Jeg lever ikke
lenger selv, men Kristus lever i meg.”
La oss tenke over det, den
enkelte av oss. Vi høer Jesus til med alt det vi er og har. Vi har ingen rett til
selv å disponere over livet vårt. Vi kan ikke bruke det til egen fordel. Vi kan
ikke leve for oss selv, men for Ham som eier oss suverent. Så er det da rimelig
at det er Han som får lede oss i det daglige. Vi eier heller ikke noe. Det vi
kaller vår eiendom, er i virkeligheten et lån av Ham som eier alt. Det er vår
sak å disponere det Han har gitt oss til disposisjon. Og det skal disponeres
etter Hans vilje og til Hans ære.