Engler ikke bare til pynt

Av Lars-Arne Høgetveit

”Men til hvem av englene har han noen tid sagt: Sett deg ved min høyre hånd, til jeg får lagt dine fiender til skammel for dine føtter? Er de ikke alle tjenende ånder, som sendes ut til tjeneste for deres skyld som skal arve frelse?” (Hebreerne 1.13-14)

Det hendte i Oslo. En bestefar fortalte det på et møte i Moss. Ordet var gitt fritt og bestefaren sa:

”Dere vil vel ikke tro det jeg forteller nå men det er tilfellet. Dattera mi bor i femte etasje i en leilighet i Oslo. En dag skulle dattera mi, bort på forretningen og ho har ei lita jente på fem år. Ho tok ikke jenta med seg, men låste døra og sprang ut et raskt ærend. Da hun kom tilbake så møtte hun femåringen på gata. Og mor forskrekka. Jeg kom bort til vinduet mamma. Så gikk vinduet opp og så datt jeg ut. Men bakeren kom og tok i mot meg. Det lå en bakerforretning like ved. Hvordan er bakerene kledd da? Har de brune klær, nei de har hvite klær. Så tok ho femåringen med bort og skulle snakke med bakeren om dette her. Da jenta fikk se han sa hun ”Nei mamma - han var mye hvitere enn den bakeren der.” ” (Fortalt på et møte på Riska misjonshus 21. Oktober 1995 )

Om vi aldri har sett englene har vi sett deres verk, slik det står bl.a. i Hebreerbrevet.

Flere av oss har vært i dødens favntak og derfra blitt reddet ut ved menneskehånd. Men det var så lite lite mere som skulle ha gått galt så hadde vi ikke levd her i dag. Så var det ennå nådetid og planer som Gud hadde lagt foran oss og som vi skulle få vandre i.

Over senga hjemme på barne rommet, hang det et bilde av noen barn på en bro, og barna ble voktet av engler. Det gav en trygghet. Om kvelden var det også godt og trygt og få synge ”Min båt er så liten og havet så stort men Jesus har grepet min hånd. Når han styrer båten så går det så bra på veien til himmelens land ”, og deretter be en kveldsbønn til Han som styrer alt. Det var de små daglige kjærlige drypp gjennom bilder og ord som gav oss en ballast med ut i livet.

Noen fikk leve i denne barnetroen til de vokste inn i ” voksentroen ”. Andre falt bort. Noen ble igjen vakt opp, ved Guds nåde, slik at de kunne få bekjenne sin synd og få starte på nytt igjen. Andre fant aldri hjem igjen mens noen går hvileløse der ute, mellom oss, fremdeles.

Finnes det slike mennesker i min omgangskrets som ikke finner hvile, som søker verdens gods og gull og Gud samtidig? Fortell dem du at det ikke går. Det er kun en vei til Himmelen, og det at den er smal det er ikke noe man bare sier, det er en realitet, men du vet ikke av en bedre vei å gå på. Fortell at det menneske som gir opp all sin Guds motstand og gir Gud 100% rett om sitt eget liv og tar sin tilflukt til Ham, han får smake Herrens nåde for tid og evighet. La han få berge deg, fra den smertefulle vei!

Skal man være redd for hva ”de” vil si ”til sitt forsvar?” Nei det er ingen grunn til det. Personlig har jeg vært svært takknemlig for de som ikke gav meg ro den tiden jeg var borte fra Jesus, der jeg gikk redd for å dø, jeg visste da hvor det ville ha endt. Jeg ba til Gud at jeg ikke måtte dø ufrelst og at han derfor måtte sende meg så harde prøvelser at jeg i min hjelpeløshet måtte gi opp min trass, jeg så ingen annen utvei for å knekke min egen vilje og synden som hang så fast. Og jeg kan bare vitne at Han er trofast Han som visste alt om meg før Han meg kalla, slik det står i en sang.

Dette trenger ikke å være alles situasjon. Noen må vekkes før de kan bli vakt om du forstår. Ikke alle vet at de sover. Men for mange er det nok slik at de hadde ønsket et annet liv enn det de har nå. Et liv med mening i og et håp for fremtiden med virkelig hold i. Et liv der man ikke føler seg lammet, der ærlighetens velsignelser igjen kan flomme. Der vår demning mot Gud er revet. Et liv der Jesus står utenfor dumpe døren og tar i mot alle de som strøk i sitt liv med Han. ”Jeg var fortapt og såg ingen vei, da så jeg blodet.”

Det er så uhyre riktig og viktig å be for og med hverandre, i dag! Vi lever i en vond tid der lite ligger fast, men den englehær som Gud rår over er mektigere enn den vondes englehær. Vi har også en broder i Jesus og en arv i vente. En evighet i Himmelen for hver den som på Jesus tror.

Jesu død i Jerusalem på Golgata er helt konkret og kan løse hver en bunnet trell som til Ham seg vender. ”Kom og la oss gå i rette med hverandre, sier Herren; om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli som den hvite ull.” ( Esaias 1.18 )

” Takk, min Gud, for alt som hende, Takk for alt slik du det gjer,

Takk for dag som er til ende, Takk for dag som enno er!

Takk for fager vår som strøymde, Takk for hausten grå og arm,

takk for tårer som er gløymde, Takk for hjartefred i barm! ”

( Sangb. nr. 127 )