Fortvilet situasjon?

"Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til fjellene som en fugl? (1) For se, de ugudelige spenner buen, de legger sin pil på strengen for å skyte i mørket på de oppriktige av hjertet. (2) Når grunnvollene nedbrytes, hvad makter da den rettferdige? (3) Herren er i sitt hellige tempel, Herrens trone er i himmelen, hans øie skuer, hans blikk prøver menneskenes barn, (4) Herren prøver den rettferdige; men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel. (5) Han lar snarer regne ned over de ugudelige; ild svovel og glødende vind er deres begers del. (6) For Herren er rettferdig; på den oppriktige ser hans åsyn." (7) Salme 11, vers 1-7 (1-7)

Denne salmen står etter at David klager sin nød for Herren - nå ser han, men det gjør ikke hans rådgivere. De ser ikke lenger enn til den verdslige samfunnsmakt (2) og der er det kaos og farlige angrep. Ja de sier rett ut til Davids sjel at han bør "fly til fjellene som en fugl" - "for når grunnvollene nedbrytes, hva makter da den rettferdige?"

Lenge grunnet jeg på dette ordet: grunnvoller. Jeg kjente ikke til at bibelske grunnvoller kunne nedbrytes - de skulle stå fast til evig tid. Men så kom jeg over en kommentar som forklarte ordet:

her dreide det seg om samfunnets fundamenter - og de kan i sannhet nedbrytes. Det ser vi klart i Norge i dag. Parallellene er mange! I en slik situasjon kommer rådene. På godt norsk ville vi vel si at David burde stikke av - flykte til fjellene. Men David - en mann etter Herrens hjerte - visste bedre. Svaret er klart og greitt: "Til Herren tar jeg min tilflukt; hvorledes kan I da si til min sjel: Fly til fjellene som en fugl?" Det kom ikke på tale! David visste at "Herrens trone er i himmelen, hans øye skuer, hans blikk prøver menneskenes barn." Her er oversikten og allmakten. "Herren prøver den rettferdige, men den ugudelige og den som elsker vold, hater hans sjel." Prøvelser blir Guds barn til del - Han vil se om vi holder fast ved Han og ikke bare Hans gode gaver. Midt i sine prøvelser vitner David at det er Herren han har tillit til midt i prøvelsene. Og han vet også at: "Han lar snarer regne ned over -" den ugudelige og voldelige" mens de som tar sin tilflukt til Herren - de oppriktige skal få "se Hans åsyn", det herligste av alt. Og en dag står vi hjemme i himmelen og skuer åsyn til åsyn og blir likedannet med Han!

"Det er en liten tid så har jeg vunnet, så er den ganske strid med ett forsvunnet. Så kan jeg hvile meg i rosendale,

og uavlatelig med Jesum tale."