Den Herre Jesu herlighet

Av Stein Henriksen

I Johannes` Åpenbaring i det 1. kapitlet og versene 9 – 19 leser vi om apostelen Johannes` møte med Jesus i himmelsk makt og herlighet. Her viser Jesus seg for ham som den Han egentlig er: Den andre person i Gud, den allmektige Skaper og Oppholder, skaperverkets og historiens Herre. Synet er overveldende, og Johannes faller til jorden som en død. Men Herren legger sin høyre hånd på ham og sier: ”Frykt ikke!”

Johannes fikk altså se og møte den hellige Gud i Hans hellighet og herlighet. Han møtte Ham ansikt til ansikt. Han fikk se Ham som Han er.

Moses fikk også møte den samme Herre på Sinai-fjellet, da Loven ble gitt. For etter 1. Korinterbrev 10,4 var det Sønnen, den Herre Jesus Kristus, som åpenbarte seg og virket i Den gamle Pakt som Israels Gud. Og da Moses kom ned fra fjellet etter møtet med Herren, skinte huden i ansiktet hans som en avglans av Herrens herlighet.

En lignende opplevelse hadde Jesu disipler, Peter, Jakob og Johannes, på forklarelsens berg. Mens de var der, ble Jesus forvandlet for deres øyne. ”Hans ansikt skinte som solen, og Hans klær ble hvite som lyset,” står det. Som Johannes senere på øya Patmos, fikk de med egne øyne se Herrens herlighet.

Alle disse det her gjaldt, enten det var apostelen Johannes på øya Patmos eller det var Peter, Jakob og Johannes på forklarelsens berg eller Moses på Sinai, var det syndige mennesker ”med urene lepper” som profeten Jesaja i sin tid bekjente det. På hva grunnlag kunne de stå ansikt til ansikt med den hellige Gud og samtidig bli i live?

Svaret er bare ett: For Jesu Kristi skyld. På grunnlag av Hans stedfortredende gjerning som den som på vegne av alle mennesker i sitt liv her på jorden til fullkommenhet oppfylte loven, og samtidig ved lidelse, død og oppstandelse sonet alles syndeskyld overfor Gud, og i vårt sted seiret over syndemakten, over døden og over Satans velde.

Ved den tro Han selv skaper ved evangeliet i alle som ikke unndrar seg, får vi ved den tilregnete rettferdighet del i Hans fullkommenhet og hellighet. For Hans skyld og av nåde står vi, likesom Peter, Jakob, Johannes og Moses den gang, rene, syndfrie og fullkomne i Guds øyne. Derfor kunne de den gangen og vi nå se Hans herlighet ansikt til ansikt

For Jesu skyld, og som frukt av frelsen i Hans navn og blod, blir den troende også født på ny. Og ut fra gjenfødelsen, som en frukt, ved Ånden gjennom nådens midler, helliggjort. En relativ, tilnærmet hellighet blir skapt inn i oss. Men på grunn av den gamle naturen som stadig er der så lenge vi er i dette liv, er denne hellighet ikke fullkommen. Så er da denne hellighet eller rettferdighet ikke brukbar som grunnlag for oss til å se Herren i Hans herlighet. Det er bare den tilregnede rettferdighet.

Men alt er det av Hans nåde og til Hans ære.