Den rettferdige, ved tro skal han leve

Av Stein Henriksen

Dette Ordet står i Galaterbrevet i det 3. kapittel og det 11. verset. Dette kapittel begynner med Ordene: «Uforstandige galatere! Hvem har forhekset dere? Dere som har fått Jesus Kristus malt for øynene som korsfestet!»

Evangeliet om frelse i Jesus alene var blitt forkynt for galaterne, og de hadde tatt imot det i tro. Men så hadde det skjedd noe. De såkalte Judaistene hadde kommet, jøder som hadde tatt ved troen, men som mente at også Moseloven måtte holdes i tillegg.. Det var ikke nok med det Jesus hadde gjort. Mot disse og deres vranglære skrev så Paulus Galaterbrevet, gjennom hvilket Herren rettleder galaterne og oss andre om forholdet mellom lov og evangelium.

I vers 21 står det slik: «Er da loven imot Guds løfter? Langt derifra! For var det gitt noen lov som kunne gjøre levende, da kom rettferdigheten virkelig av loven.» Men all den stund intet menneske kan oppfylde loven til fullkommenhet, slik Herren krever, måtte Han skape en annen frelsesvei. Veien gjennom Jesus og Hans frelse. I vårt sted og som vår stedfortreder har Jesus ved sitt liv oppfylt loven til fullkommenhet. Ved sin lidelse og død på korset har han betalt vår syndeskyld overfor Gud, og ved sin oppstandelse på den tredje dagen har Han i vårt sted seiret over syndemakten, over døden og over Satans velde.

Dermed er grunnlaget lagt for det enkelte menneskets frelse. På denne grunn tar Herren til å arbeide med den enkelte. Han møter en med det skapende kall, ved Ordet, først og fremst ved loven, vekker Han en opp til erkjennelse av synd og skyld, og planter angeren i ens sjel. Den som da fortsatt ikke gjør motstand, frelser Han ved å skape den levende troen, rettferdiggjøre og gjenføde, alt sammen i samtidighetens øyeblikk. Frelsens tre elementer må nok skilles fra hverandre saklig. Men i tid faller de sammen, og forutsetter hverandre gjensidig.

Rettferdiggjørelsen er, som frelsen ellers, et verk av Ånden av nåde. Den består i at Jesu rettferdighet, det vil si, Hans fullkommenhet og syndfrihet, blir tilregnet mennesket uforskyldt. Dette er den eneste måten en synder, som ikke kan oppfylle loven i egen kraft, kan stå for Gud.