I Salme 69

Av Stein Henriksen

I Salme 69, vers 10 står det slik: ”For nidkjærhet for ditt hus har fortært meg, og hån fra dem som håner deg, er falt på meg.”

Det var gjennom David Herren talte disse Ordene i Salme 69. De gjaldt uten tvil David i hans motgang og trengsler i hans nidkjærhet for Herrens hus som var Israels folk. Her stod han imot både ytre og indre fiender, som forfølgte og plaget ham. Men egentlig sikter dette Ord hen på Jesus Messias.

Derfor står det da også slik i Johannesevangeliets 2. kapittel og 17. vers:

”Hans disipler mintes da at det er skrevet: Nidkjærhet for ditt hus skal fortære meg.” Situasjonen Ordene er talt i, er Jesu renselse av templet i Jerusalem. Det fant sted like før Jødenes påske. Jesus hadde gått inn i templet, hvor han fant, som det står: ”dem som solgte okser, sauer og duer, og pengevekslerne som satt der.” Bakgrunnen for dette var offertjenesten i templet, der nettopp slike dyr som nevnes her, ble ofret som betaling overfor Gud for dens synd som ofret dem. Dette var en tjeneste som var forordnet i Moseloven. Det var ikke noe galt i den. Det gale var at handelen med disse dyrene var lagt til templet. Templet var et hellig sted, der Herren åpenbarte seg for folket gjennom det forrettende presteskap og de ofrene de bar frem på folkets vegne. Her var ikke stedet til å drive handel med all den synd som alltid vil klebe seg til slik virksomhet.

At offertjenesten i seg selv bare hadde symbolsk, forbilledlig karakter, var en annen sak. Det understreker ikke minst Hebreerbrevet for oss, der det i det 10. kapitel står slik: ”For det er umulig at blod av okser og bukker kan bortta synder.” Der sier da også Jesus som svar på jødenes protest mot tempelrenselsen: ”Bryt dette tempel ned, så skal jeg gjenreise det på tre dager.” Det Jesus siktet til her, var sin død og oppstandelse til soning for verdens synd og skyld og forløsning fra syndemakten. Her ligger den eneste redning for et hvert menneske, både for jøder og ikke-jøder. Ved Jesu soningsdød på Golgata og Hans seierrike oppstandelse på den tredje dag blir den som kommer til Ham, gjort ett med Ham i Hans død og oppstandelse. Han blir erklært rettferdig fordi Jesu rettferdighet og fullkommenhet blir tilregnet ham av nåde. Han blir født på ny ved Den Hellige Ånd, og får en ny natur skapt inn ti seg ved siden av den gamle, denne nye naturen hvis naturlige holdning til Herren er den frelsende troen, den som i seg selv er en gave av nåde.

Alt dette var den gammeltestamentlige offertjenesten ett billede på med den pedagogiske hensikt å skape syndserkjennelse, og på det viset drive på Kristus.

Dette må forkynnes rent og klart, samtidig som en er klar over, at likesom for Jesus, og før Ham for David, vil troskapen her føre til forfølgelse.

Ja, til forfølgelse fører bare det å leve som en sann kristen i troskap mot Skriftens Ord, som det står i 2. Timoteusbrev i det 3. kapitlet: ”Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus skal bli forfulgt.”